I året der Cochlear har 40-årsjubileum, feirer vi menneskene som inspirerer oss. Vi tror du vil bli inspirert av Jim Patrick (avbildet over), som spilte en nøkkelrolle helt i begynnelsen av Cochlears utvikling.
Professor Graeme Clark, oppfinneren av flerkanals cochleaimplantatet, bestemte seg for å gjøre det umulige – å finne en behandling som gjenoppretter hørsel. Han visste at han ikke kunne klare det alene. Hans drivkraft for fremgang førte til samarbeid med andre ambisiøse forskere.
Det var her Jim Patrick kom inn i bildet.
Se Jim og Graeme snakke om inspirasjonen fra de første årene de jobbet sammen.
Det var på 1970-tallet, og Jim var amatørradioentusiast og i ferd med å fullføre en doktorgrad i kommunikasjonssystemer og dataoverføring for telefonlinjer. Jim vurderte mulige karriereveier da han hørte om et nytt forskningsfelt innen «bioniske ører» ved universitetet i Melbourne i Australia.
«Jobbjakten gikk ikke så bra, og jeg tenkte at jeg i det minste skulle snakke med Graeme og finne ut hva det handlet om. Så gikk det videre derfra», sier han.
Professor Clark visste at denne forskningen aldri hadde blitt gjort før, og han trengte noen som kunne tenke utenfor boksen og utover spesialiteten ingeniørfag.
«Jeg stilte spørsmål man ikke ville forvente å få i et intervju på de tider», minnes professor Clark. «Jeg spurte kandidatene om hvordan de ville krysse en bekk med bare et par pinner, og Jim viste tydelig at han hadde evnen til lateral tankegang. Jeg visste at han kom til å være den rette personen.»
Til tross for professor Clarks tilslutning måtte Jim likevel våge å ta spranget. På den tiden eksisterte ikke flerkanals cochleaimplantater. Det var ingen garanti for at forskningen ville føre noe sted.
«Å krysse bekken er ikke noe problem», husker jeg at jeg svarte. «Hvis bekken er smal nok, kan du jo bare hoppe!» Det store spørsmålet jeg hadde til professor Clark var: «Tror du det vil fungere?» Og han sa: «Jeg vet ikke, men hvis det gjør det, har du kanskje en jobb.»
«Mitt første inntrykk av Graeme var at han var en person som virkelig engasjerte seg i det han prøvde å få til. Jeg fant raskt ut at teamet hans var unikt i verden med bredden av deres ferdigheter. Det var veldig imponerende.»
Jim bestemte seg for å ta jobben i professor Clarks team og var en viktig bidragsyter i å konstruere cochleaimplantatet og bestemme hvordan de skulle studere det. Men det var fortsatt mange utfordringer med rollen.
«Vi ville aldri ha fått støtte til prosjektet med vanlige forskningsmidler. Til det var det for risikabelt. I tillegg til å gjøre våre egne jobboppgaver måtte vi alle hjelpe til med appeller og pengeinnsamling. Jeg tok med meg en boks på gaten og ba om donasjoner.
Utover finansieringen var det ikke alle ideene som virket. Alt var helt nytt. Hele teamet jobbet utrolig hardt og hadde lange dager. Vi måtte finne ut hvordan vi kunne få en av de mest kompliserte datamaskinbrikkene til å fungere inne i kroppen. Men noen ganger er de enkleste ideene de beste. Vi innså hvor stor evne den menneskelige hjernen har til å tilpasse seg.»
Etter år med hardt arbeid implanterte professor Clark det første flerkanals cochleaimplantatet hos Rod Saunders i 1978 – og lyktes. Det var da teamet skjønte at dette kunne bli en suksess.
Tre år etter Rods operasjon og syv år etter at han ble med i professor Clarks team undertegnet Jim en beskjeden 50-ords kontrakt som satte ham det høye målet om å starte verdens første kommersielle cochleaimplantatprogram.
med mål om å starte Cochlear-programmet.
Jim jobbet mer enn 35 år for Cochlear og la grunnlaget for å hjelpe hundretusener av mennesker med å høre. Han fortsatte med å ha mange ledende roller innen kvalitet, produksjon, forskning og utvikling og er nå Cochlears Chief Scientist – Emeritus.
Hvis du tenker på å starte en ny karriere, kan du hente inspirasjon fra Jim. Og husk å følge drømmene dine og se for deg mulighetene!
