For noen år siden kom Ana Regina fra Panama hjem fra skolen og sa til moren at hun skulle lage en presentasjon om sine cochleaimplantater.
«Da jeg spurte henne hvorfor, svarte hun: «Jeg må ikke – jeg har lyst. Jeg spurte læreren om jeg kunne få forklare hele klassen om hørselstapet mitt, slik at jeg slipper å forklare det for hver enkelt.» Jeg synes at dette forteller mye om hvor sterk og robust hun er», sier moren hennes, Ana Laura.
Ana Regina fikk cochleaimplantatene to dager etter at hun fylte to år, på den internasjonale dagen for cochleaimplantater. Ana Regina, som nå er 11 år, har bilaterale Cochlear™ Nucleus® 5 lydprosessorer, og hun er en selvsikker og populær elev ved den tospråklige skolen hun går på.
Ana Laura sier imidlertid at selv for selvsikre barn, er det viktig å bidra til at de blir robuste – og det krever en innsats. Her kommer noen spørsmål og svar der Ana Laura forklarer hva som fungerte for deres familie.
Spørsmål: Hvorfor er det viktig å hele tiden jobbe med selvtilliten?
Jeg mener at å bygge opp selvfølelsen heller er middelet enn målet. Datteren min er sterk og har mye selvtillit, og sånn har hun vært siden hun ble født. Men iblant blir hun usikker akkurat som alle andre, og liker ikke å være døv og å skille seg ut.
Spørsmål: Hva har du sagt til Ana Regina?
Vi har alltid fortalt Ana at alle er forskjellige og har forskjellige egenskaper. Noen trenger briller, andre har diabetes, og enkelte kan ikke gå, men vi kan alle ha det bra og utnytte evnene våre. Vi har også lært barna våre disiplin og hjulpet dem med å vise at de kan gjøre ting. Jeg skal ikke gjøre ting for dem som de kan gjøre selv.
Spørsmål: Hvordan styrket du lytte- og språkferdighetene hennes?
Vi gjorde det samme hjemme hver dag til samme tid som vi lærte i terapitimene. Alt handlet om lek. Vi hadde fargeblyanter, notisboken hennes og flash-kortene med overalt. I mangel på ressurser laget vi våre egne lærematerialer, for eksempel tegninger som viste bestemte ord, diverse trykk og dukker. Mannen min og jeg hadde tro på å være disiplinerte og konsekvente når det gjaldt daglig «stimulering».
Det hjalp også å snakke hele tiden. Hennes eldre bror, Luis Gilberto, er veldig snakkesalig, og oppmuntrer henne hele tiden. Han gjør det fortsatt, og han retter på henne og hjelper henne når hun gjør feil.
Å synge er også en god læringsstrategi. Enten vi satt i bilen, gikk tur eller var i butikken brukte vi tid på å synge og stimulere språket hennes. Ana Regina sang mye, og farmoren Yeya har sunget mye sammen med henne. Jeg er overbevist om at det hjalp.
Spørsmål: Hvilke utfordringer har dere hatt?
Som foreldre var det vanskelig å akseptere at vi har et barn med hørselstap. Vi må være snille mot oss selv og få det til å fungere. Trenger vi hjelp, ber vi om det, og vi stoler på at siden dette barnet kom til familien vår, så er det fordi familien vår har det som skal til for at barnet skal ha det bra.
Spørsmål: Iverksatte dere spesielle tiltak som foreldre?
Jeg visste ingenting om hørselstap, men jeg prøvde å lese og forstå slik at jeg kunne hjelpe henne. Jeg tok kontakt med foreninger for døve barn, lette etter organisasjoner og bøker på Internett, og jeg leste mye – alt fordi jeg ville hjelpe henne.
Spørsmål: Hva vil du si til andre foreldre?
De må aldri tro at de ikke kan gjøre noe, for det KAN de. La oss fortelle dem at de kan og hjelpe dem med å gjøre det.
