Karen Cooper nyter pensjonisttilværelsen. Etter hvert som hørselen hennes ble dårligere, ble Karens jobb innen økonomisk planlegging i en større bank for stressende, og hun ble ofte usikker i møter med klienter. Selv med høreapparater fikk selvtilliten hennes en knekk.
«Jeg kunne jo ikke si at jeg er døv. Jeg prøvde å lese på munnen og bare gjøre mitt beste for å forstå, lese notatene og jobbe rundt problemet på andre måter. Men det var utmattende.»
Nå har Karen hatt cochleaimplantat i mer enn åtte år, og hun skjuler ikke lenger hørselstapet sitt for menneskene hun møter hver dag. Hun bruker selvsikkert CochlearTM-tilbehøret for å gjøre pensjonisttilværelsen bedre.
Karen er aktiv i sin lokale kirke og bruker en Cochlear Wireless Mini Microphone 2 til hjelp i sosiale situasjoner der det er mye bakgrunnsstøy. Hun fester mikrofonen på seg selv når hun serverer morgente, slik at hun kan høre menneskene foran seg mens de snakker og beveger seg i køen. Karen bruker også minimikrofonen til legetimer og på møter i håndarbeidsgruppen for å kunne høre alt som blir sagt.
«Jeg pleide å beskytte meg selv ved å ikke si noe. Jeg var bekymret for å svare feil og for at folk skulle syntes jeg var dum», forklarer hun.
«Nå som jeg har et cochleaimplantat, er jeg ikke flau. Jeg tar frem minimikrofonen og legger den på bordet, forklarer folk at jeg er døv og at mikrofonen hjelper meg å høre dem.»
Karen husker godt de første dagene etter lydpåsettingen. Hvor viktig det var å «holde ut», og å be andre om å hjelpe til med lyttetreningen.
«Jeg hørte med én gang og jeg hørte stemmer. Men det tok litt tid å gjenkjenne mange lyder», sier Karen, som ofte ba ektemannen Kevin om å hjelpe henne med å identifisere lyder i huset.
«I begynnelsen og en god stund etter jeg fikk implantatet, hørte jeg lyder som jeg ikke klarte å gjenkjenne fordi jeg ikke hadde hørt dem på så lenge, som f.eks pipelydene kjøleskapet lager når det har stått åpent for lenge, eller mikrobølgeovnen når maten er ferdig.»
Karens venn, Helen, snakket naturlig sakte og tydelig med pauser, og Karen ringte henne ofte for å øve på å snakke i telefonen. Hun lukket øynene for å stenge ute distraksjoner og bedre kunne konsentrere seg om det som ble sagt.
En annen strategi Karen benyttet seg av, var å ringe forsikringsselskaper og banker for å bare lytte til den automatiske stemmen, og for å øve på å lytte og forstå godt nok til å velge de riktige alternativene.
Hun syntes også det var vanskelig å forstå stemmen til GPS-systemet til å begynne med. Hun måtte se på kartet på dashbordskjermen for å følge instruksjonene. Men ved å fortsette å bruke GPS-en med lyden slått på, klarte Karens hjerne å «koble» lyden, og plutselig, en dag da hun svingte inn til fortauskanten, hørte hun den automatiske stemmen si: «Du har nådd destinasjonen din».
Her er Karens tips for å lære å identifisere lyder og tale med cochleaimplantatet:
- Be andre om å hjelpe deg med å identifisere lyder som er nye eller glemte, selv om det viser seg å være så enkelt som fuglesang eller uret på komfyren som piper.
- Hvis du lærer deg å bruke telefonen igjen, kan du planlegge en daglig samtale med en pasientvenn eller et familiemedlem som har langsom, tydelig tale.
- Lytt til podkaster eller toveis radio. Du lærer ikke bare å høre forskjellige slags stemmer, du får selvtillit til å snakke med andre om aktuelle saker.
- Spør audiografen din om tilbehør som Mini Microphone 2 som hjelper deg å høre bedre i støyende sosiale omgivelser. Ikke vær redd for å ta den frem og bruke den hos legen din eller i sosiale sammenkomster, eller å be en foredragsholder på arrangementer om å legge den på talerstolen eller bruke den på jakkeslaget.
- Hold ut! Finn ut hvilke øvelser som fungerer for deg og fortsett å øve.
