Da Dulcie Selleck var i 90-årsalderen, avfeide hun tanken på at et cochleaimplantat kunne forbedre hørselen hennes. Hun mente det var «bortkastet tid og penger» fordi hun var så gammel. «Jeg er sannsynligvis død om seks måneder,» fortalte hun familien.
Men i en alder av 98 år fikk Dulcie livet forvandlet da hun kanskje ble den eldste personen i Australia til å få et Cochlear™-implantat. Kirurgen hennes mener Dulcie så avgjort er hans eldste pasient. Hun feiret nylig 100-årsdag. En feiring som ble langt hyggeligere fordi hun hørte nesten hvert eneste ord som ble sagt.
«Det er det beste av alt, jeg hører verden rundt meg, og det er så flott at jeg kan høre stemmer godt, og enkelt snakke med familie og venner.»
Dulcies fire barn og deres familier var med på feiringen, sammen med blant andre oppfinneren av flerkanals cochleaimplantater, professor Graeme Clark. Før hun fikk cochleaimplantat kunne Dulcie ikke engang høre tordenvær, hun klarte ikke å kommunisere og prøvde å lese på leppene. Etter et besøk hos hørselsspesialist for flere år siden fikk hun et høreapparat som hun hadde store forhåpninger til. At hun igjen skulle kunne høre ville bli fantastisk. Slik ble det dog ikke, høreapparatet strakk ikke til, og skuffelsen hun opplevde var hjerteknusende.
Yngstedatteren Joy husker derfor hvor skeptisk moren var til å få et cochleaimplantat og at hun mente det ville være bortkastet tid og penger i hennes alder. Men da anestesilegen bekreftet at hun var i usedvanlig god form og kunne tåle et bedøvelsesmiddel, bestemte Dulcie seg for å ta sjansen. Nå skulle hun ønske at hun hadde handlet tidligere.
Dulcie går ut minst fem dager i uken, møter venner to ganger i uken, liker å spise sjokolade mens hun sykler på ergometersykkelen sin og er glad i å løse kryssord, lese og spille bingo. Dulcies kirurg, professor Stephen O’Leary, formann for Øre-Nese-Hals avdelingen på Melbourne Universitet omtaler innvirkningen av et implantat på en eldre persons liv som vidtrekkende:
«Etter lang tid har vi til slutt forstått den betydningen og egenverdien som finnes i å holde kontakten med familien. Det har tatt oss mye lengre tid å innse betydningen av implantater for eldre mennesker, men jeg tror verdien for familie, barnebarn og oldebarn – kontakten mellom generasjonene – ikke kan undervurderes. Når jeg ser hvordan denne familien har det sammen nå, viser det at det var verdt det. Det viser oss at mennesker trenger å bli verdsatt i alle aldre. Vi opererer hoftene når vi er 98, så hvorfor ikke hørselen?»
Professor O’Leary oppfordrer alle til å få testet hørselen. «Den største feilen er når man ikke griper sjansen og ser på alternativer. Hørselstester lar deg lære om hørselen din og kanskje kan de avduke at du er en kandidat for å få implantat.»
En glad og avslappet Loyal var henrykt over å kunne gjøre noe for å fremme cochleaimplantater: «Man er aldri for gammel» sier hun. Selv er hun ganske fornøyd med å være 100, selv om hun bare føler seg «rundt 60».
