Det skal en modig tenåring til for å skrive til dronningen av Storbritannia, ta kontakt med skaperne av den populære TV-komedien The Simpsons og komponere en musikal om barn med nedsatt hørsel, kalt Listen Up, som er klar for å settes opp på teater.
Isabel er bare 14 år, men så klar for fremtiden at hun har skrevet CV og nylig søkt jobb som TV-manusforfatter mens hun fortsatt går i 8. klasse på ungdomsskolen.
Etter at hun fikk implantatet og Cochlear™ Nucleus® 6 lydprosessoren i en alder av 10 år, har Isy forbedret selvtilliten og funnet en måte å uttrykke seg på gjennom musikk og på scenen, sier moren. «Hun har fått en kreativ oppblomstring.»
«Jeg så utrolig mye som endret seg, både i personlighet og selvtillit. Før hun fikk implantatet, hadde hun en tendens til å bli sosialt sliten og trekke seg tilbake i sin egen verden.»
Tenåringen har begynt å spille piano, komponerer musikk, skriver skuespill og synger i skolekoret og rockebandet. Hun ble nylig kåret til «Voice of the Future» av The Shepherd Center, en australsk organisasjon som støtter barn med hørselstap.
Men til tross for Isys kreative talenter og livlige ytre, har ungdomsskolen vært utfordrende.
«Livet er ikke alltid lett på skolen. Det er vanlig at hun blir holdt utenfor, og enkelte dager er det vanskelig å samle nok mot til å gå på skolen.»
Isys mor sier at selv om skolene har strategier for å bekjempe mobbing, er det ofte den mindre åpenbare atferden som kan være sårende og vanskelig for en tenåring å håndtere: himling med øynene, håndbevegelser, fysisk ekskludering, å sitte alene i klassen eller være den siste som blir valgt i aktiviteter med lagidrett.
«Barn med hørselstap har et vanskelig utgangspunkt fordi de kan bli ekskludert, og det hjelper heller ikke hvis barnet ditt ikke er god i idrett», sier hun.
Så hvordan skal man støtte et barn som plages av mobbing eller føler seg ekskludert av andre på skolen?
Tips som hjelper Isy å takle utfordringer på ungdomsskolen:
1. Finn ut hva som gjør dem glad
«Hvis du har et barn med utfordringer, må du finne ut hva barnet er spesielt flink til. Vær åpen for å oppdage nye ting, prøve ut mange ulike aktiviteter, og finne ut hva som gjør dem glad», er råd fra Isys mor.
For Isy ble dette å starte å spille piano, og nylig meldte hun seg på i en teatergruppe. «Hun har funnet sin egen flotte gjeng utenfor skolen. Isy har også vært heldig å ha inspirerende lærere i kunst og engelsk, noe som har tent interessen hos Isy. Hun elsker å tegne, lage tegneserier og animere.»
2. Utstyr dem med ulike verktøy de kan bruke i skolesammenheng
Barn er nysgjerrige og stiller spørsmål om hørselstap og høreapparater. Ta opp spørsmål folk gjerne stiller, og hjelp barnet ditt å ha svarene klare.
«Vi råder henne til å svare på spørsmålene deres og være åpen. Det er ofte ikke så ille som du tror når du har svarene klare. Barna stilte Isy spørsmål som: «Hva er den brune greia på hodet ditt?» «Hva er det blinkende lyset på øret ditt?» Det er så mange barn i dag som bruker teknisk utstyr uansett.»
3. Skjerm barna i helgene mot å grue seg til skolen
La barna få en mental pause når de er hjemme fra skolen, og støtt dem så godt som mulig. Fokuser på å gjøre hjemmet til et sted for latter, lykke og positivitet.
Finn på aktiviteter som distraherer tenåringene i å grue seg til å gå på skolen på mandagen.
«Vi rusler en lang tur med hunden, og Isy forteller om nye ideer hun har til historier. Noen ganger tar hun og faren en sen tur til stranden for å svømme. Vi spiller også musikk og lager mat sammen. Eller vi tar en filmkveld», sier Isys mor.
4. Finn en trener til fritidsaktiviteter
Dersom barnet mangler selvtillit i enkelte aktiviteter, kan det være lurt å finne noen utenfor familien som kan hjelpe dem. Isys foreldre fant en trener som kunne trene med Isy for at hun skulle få bedre koordinasjon og kondisjon. De sier at det er viktig å finne en ung og inspirerende person som vet hvordan det er å være ung.
Nå er Isy i bedre form, sterkere og tryggere på å prøve ut ting. Hun spiller fotball og liker nye idretter, som amerikansk fotball.
«Før ville hun aldri ha prøvd dette og skygget alltid unna idrettsaktiviteter. Jeg har prøvd å lære Isy mange idretter, men noen ganger må du gi slipp og la noen andre overta», sier moren.
5. Flytt grenser for å normalisere hørselstap
«Vi har alltid forventet at Isy skulle prøve alt og ikke unnskylde seg med hørselstapet. Vi er ivrige turgåere, og Isy liker å dra på camping- og fotturer og padle kajakk med kusinene. Hun har hatt glede av å ri og være på rideleir, et forslag fra besteforeldre og nære familievenner.
Isy var nylig med på en sykkeltur med familien i New Zealand, og det var en utfordrende tur for oss alle. Isy hentet opp uante krefter og viste både oss og seg selv hva hun har i seg når hun presses fysisk og mentalt. Å takle disse utfordringene gir Isy mer tiltro til egne evner.»
6. Tid for et kjæledyr i familien?
«Da Isy skulle operere, fikk vi hunden Honey som nytt familiemedlem. Honey og Isy er uatskillelige og har et utrolig sterkt bånd», sier Isys mor.
«Hunden er der for henne hele tiden. Når Isy skal på skolen, står hunden ved siden av henne mens hun gjør seg klar. Honey venter ved døren når Isy kommer hjem. Isy betror seg til hunden, øver på replikker, ser på TV og går tur med Honey. Hunden er Isys beste venn!»
7. Involver søsken
Ruby, som er Isys 16 år gamle søster, har spilt en stor rolle for å hjelpe Isy å fange opp sosiale signaler, noe som er viktig for tenåringer.
For eksempel hvilke frisyrer jentene på skolen bruker og til og med hvor kort skjørtelengden på skoleuniformen skal være. Dette er småting som betyr noe, og som hjelper et barn å passe inn sosialt.
«Det hjelper å få hjelp av søsken», sier Isys mor.
Det har også hjulpet å ha en eldre søster på samme skole, og Isy har et trygt sted å gå til når hun har disse eldre jentene i skolegården.
«Livet kan være vanskelig for alle tenåringer, og som foreldre prøver vi å hjelpe dem i disse årene, men til syvende og sist må barna klare dette selv.» «Vi har alltid prøvd å lytte til Isy, for å høre hva hun mener og vil fortelle, og vi diskuterer bekymringer og hvordan man kan ha det bra.»
«Vi oppmuntrer barna til å reise seg opp og prøve igjen, og vi gir næring til ønsket om å prøve selv og bruke den iboende motstandskraften.» Isy har nå evnen, fokuset og selvtilliten til å komme seg dit hun vil i livet.
«Vi er også veldig heldige siden Isy har en medfødt optimisme og entusiasme for livet. Og ofte er det Isy som viser oss veien!»
