Alle foreldre vil at barnet deres skal føle seg på sosial bølgelengde med jevnaldrende, få venner og bli invitert i bursdagsselskaper. Mange barn med hørselstap opplever imidlertid en forsinket utvikling av de viktige sosiale ferdighetene som må til for å passe inn på skolen og ellers.
«Vår første tanke er at barn med hørselstap er vant til å jobbe på tomannshånd i sin auditive og verbale situasjon. De er veldig flinke til å kommunisere med voksne, men de er ikke vant til å jobbe sammen med typiske hørende barn for å løse problemer», sier Anne Fulcher, PhD, en australsk ekspert innen hørsel og talespråk.
«På grunn av hørselstapet vokser de opp i en slags hørselsboble, der det er vanskelig å delta problemfritt i samtaler med venner og familie når de er i en støyende situasjon eller på avstand», sier hun.
Dr. Fulcher har mer enn 40 års erfaring og arbeider med The Shepherd Centre, en australsk ideell organisasjon som støtter barn med hørselstap og familiene deres.
«Til tross for at barna deres ofte var utrolig sterke rent språklig, rapporterte noen foreldre at de ikke var fornøyde med [barnets] sosiale grupper eller at de ikke ble invitert i selskaper. Vi sammenstilte disse tilbakemeldingene med forskningsbevis fra The Shepherd Center, som tydet på at barn med hørselstap ofte hadde ganske forsinket utviklede sosiale ferdigheter sammenlignet med sine hørende jevnaldrende.»
Hva bidrar så til dette?
Dr. Fulcher sier at barn med hørselstap ofte tilbringer mye tid på tomannshånd med voksne i lyttetrening eller med andre barn med hørselstap. Da går de glipp av muligheter til å sosialisere med bredere menneskegrupper.
Dessuten bruker foreldre ofte et for forenklet språk når de snakker til barnet sitt, med fokus på enkeltstående, enkle ord, i stedet for å eksponere dem for et rikt samtalespråk. Noen ganger kan de ha en tendens til å være veldig beskyttende og begrense barnets eksponering for grupper av barn med normal hørsel eller svare på barnets vegne.
Dette fører til at disse barna går glipp av et annet aspekt ved å høre og snakke – det Dr. Fulcher beskriver som et «skjult språk» – og dette kan føre til forsinkelser i utviklingen av sosiale ferdigheter.
Fordi de kanskje mangler tilstrekkelig eksponering for dagligdagse sosiale situasjoner med sine hørende jevnaldrende, kan de gå glipp av signaler som læres gjennom kroppsspråk, tonefall og gruppelek.
«Akkurat som auditiv/verbal terapi er viktig for å hjelpe dem å utvikle hørsels- og snakkeferdighetene, må sosiale ferdigheter også læres», sier Dr. Fulcher.
Strategier som hjelper dere med å komme i gang
Her er noen forslag fra Dr. Fulcher som kan bidra til at barnet ditt lykkes bedre sosialt.
1. Utvid barnets sosiale omgangskrets
Ikke begrens barnets aktiviteter til andre barn med hørselstap. Det er viktig å hjelpe dem med å finne eller planlegge aktiviteter sammen med andre, særlig hørende barn, der de kan samhandle og lære av hverandre.
Gi barnet ditt muligheter til å lære å samhandle med mennesker i alle aldre og i en rekke miljøer, slik at de lærer å lese kroppsspråk og utvikle problemløsningsferdigheter.
«I tillegg til de hyggelige, rolige læringsmiljøene må de eksponeres for jevnaldrende hvis de skal kunne integreres på en vellykket måte», sier Dr. Fulcher. «Det er en enorm fordel.»
«Én strategi som kan hjelpe vil være å plassere dem i situasjoner der de jobber med små grupper av hørende barn for å løse problemer, for eksempel når de spiller taktiske brettspill.»
2. Snakk om samtaler og sosial samhandling
«Uansett hvor godt de lytter og hvor fantastiske de er, vil barn med hørselstap slite litt, spesielt når de er i støyende sosiale grupper», forklarer Dr. Fulcher. «Lær dem å se etter bestemte ting, for eksempel når det er greit å avbryte noen som snakker, eller hvordan de skal vente på tur og dele.»
Snakk også med dem om hvordan kroppsspråk og tonefall formidler hva vi føler. Dette hjelper barna med å forstå at det er flere aspekter ved hvordan vi lytter og uttrykker oss. Det forbereder dem også på situasjoner med grupper av barn ved å lære dem å vente på tur og leke rollespill.
Hjelp barnet ditt med å forstå skjult språk ved å sette merkelapper på følelser og kroppsspråk. For eksempel: «Se på Jane. Hun ser trist ut. Jeg lurer på hva som gjør henne trist?»
På samme måte kan du bruke rollespill og finne muligheter til å be barnet om å tolke og kopiere ansiktsuttrykk for å hjelpe dem å forstå kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Dr. Fulcher sier at det finnes verktøy som kan brukes til dette, f.eks. kommersielle brettspill og apper.
3. Ikke behandle et barn med hørselstap annerledes
Unngå forenklet språk og å bruke enkeltstående ord. «Snakk heller med dem så mye du kan, akkurat som om de er et barn med hørselen i behold. La dem bade i nydelig, utbrodert språk», sier Dr. Fulcher.
Gjennom dagen snakker du med barnet om hva som skjer, hvordan du tar avgjørelser og gir alternativer.
4. Det er aldri for tidlig eller for sent å begynne
Barn utvikler sosiale ferdigheter fra veldig ung alder, så det er aldri for tidlig å begynne. Enkle dagligdagse aktiviteter, f.eks. å synge sammen, vente på tur, herme etter spedbarnets bevegelser og lyder, danner alle grunnlag for å samhandle og føre en «samtale». Hvis barnet ditt er eldre og du merker at det mangler visse sosiale evner, er det aldri for sent å hjelpe barnet å lære. Kom med konstruktive tips når det passer seg slik, og konkrete råd etter at du har observert en situasjon som kunne ha vært håndtert annerledes. Forklar det skjulte språket de kanskje ikke fikk med seg eller hvordan de skal oppføre seg på en riktigere måte. Vi slutter aldri å lære om selvbevissthet. Det er viktig å være konstruktiv og støttende.
