Barn med hørselstap hører fra en tidligere alder enn noensinne før. Og lydprosessorene de får, er de beste som noensinne har vært tilgjengelige. Hvorfor er det da likevel så vanskelig å lære å høre og snakke? I denne artikkelen forklarer kundeutdannings-ansvarlig Clare Sheridan hos Cochlear hvor viktig det er at foreldre som har barn med hørselsimplantat snakker til- og med barna sine.
Hørselsimplantater er en utrolig teknologi, men de gir ikke hele svaret. De er bare et hjelpemiddel på veien til å la barnet ditt få tilgang til det språkmiljøet de trenger for å utvikle seg kognitivt.
Cochleaimplantatkirurg og forfatter dr. Dana Suskind sammenfatter dette på følgende måte: «Den kraften som ligger i at foreldre snakker, er den samme enten et barn er født med normal hørsel eller om det hører ved hjelp av et cochleaimplantat. Uten et godt språkmiljø er evnen til å høre bortkastet.»
Hørselsystemet begynner å fungere i livmoren før man blir født. Når barnet blir født, har det derfor allerede god erfaring med å høre. De første dagene, ukene og månedene av livet er det en enorm utvikling i tale og språk. Selv med nyfødtscreening og tidlige tiltak er det derfor en avstand mellom de barna som hører i livmoren, og de barna som ikke gjør dette.
Man kan ikke påvirke alle faktorene som avgjør om man lykkes med å lukke denne avstanden, men noen av dem kan man ta kontroll over. For eksempel hvor mye lydprosessor brukes, hvor mye tale et barn deltar i, og hvor god kvaliteten på lytteforholdene er.
Mer er mer
Forskning viser at det kreves 20 000 timer med interaktiv lytting de fem første årene for å utvikle lytte- og talespråk. Siden spedbarn og småbarn sover mye, betyr dette at barn som er avhengige av hørselsteknologi, bør ha teknologien slått på hele tiden mens de er våkne, og at foreldre og barn må snakke mye sammen.
Det er en direkte sammenheng mellom antallet ord et barn hører hver dag, og antallet vokaliseringer barnet gjør. Ifølge forskningen finnes det ikke noe metningspunkt her. Så jo flere ord et barn hører under samtaler, desto mer vokalt vil barnet være.
Foreldre bør derfor skape et familiemiljø der man snakker mye. En additiv årsak er at når vi snakker mer, har vi en tendens til å snakke på forskjellige måter og si mer positive ting. Alle foreldre bruker enkle beskjeder for å komme seg gjennom hverdagsrutinen raskt og effektivt: «OK, Kjell, puss tennene og marsj i seng!»
Men når vi snakker mer, blir ting mer positive, rikere og oppløftende:
«Nå går vi og pusser tennene, Kjell. Opp, ned, rundt og rundt. Er de rene nå? La oss ta en titt. Jøss! Superrene og blanke. Så fine, hvite tenner du har. Nå må vi komme oss i seng. Hvordan vil du gjøre det? Kanskje du kan hoppe som en kanin …»
Ikke glem å gjøre opphold så barnet har tid til å lytte, tid til å tenke og tid til å snakke også.
Ifølge dr. Suskind får barn mer enn 85 % av sitt ordforråd fra foreldrene, så dette spiller en stor rolle. Barn i de familiene som snakker mest, hører tre ganger så mange ord i løpet av sine fire første år sammenlignet med barn i de familiene som snakker minst. Det betyr at de hører rundt 30 millioner flere ord! De får dermed et langt større ordforråd.
Betydningen av interaksjon
Det er ikke bare hvor mange ord et barn hører, men også selve interaksjonen som skaper målbare endringer i hjernen og danner grunnlaget for lese- og skriveferdigheter på skolen. Å ta seg tid til å reagere på barnets ikke-verbale kommunikasjon oppfordrer det til å bable og deretter til å vokalisere. Her er noen ideer til hvordan man kan starte disse verdifulle interaksjonene:
- Se hva barnet ditt gjør eller er opptatt av, og snakk om det. Innled en samtale, og prøv å få til en avslappet tone der dere veksler mellom å ha ordet. Selv om barnet ikke snakker ennå, kan du reagere på barnets fakter og ansiktsuttrykk.
«Jeg ser du har tatt på sko på bamse. Hva er det han skal i dag?» - Bruk bøker og fortellinger som en mulighet til å dele hva som skjer, og til å dele flere ord enn det du kanskje bruker i hverdagen. Hjerner bygges opp gradvis, og ved å snakke om forskjellige ting på forskjellige og mer utførlige måter, bidrar man til barnets kognitive utvikling.
- Se gjennom familiebilder sammen. Fortell historier om da du var ung, og spør barnet hva det husker fra spesielle anledninger.
«Husker du da vi var på ferie og du red på hest?»
«Hva liker du best når du besøker bestemor?»
Tips: Det finnes også noen flotte apper som kan hjelpe deg å skape historier og innlede samtaler som du kan dele med barnet ditt om og om igjen.
Velg dine omgivelser
Det er et veletablert faktum at man lytter best når det er stille. For voksne er det litt enklere å sitte i stillhet og lytte. For yngre mennesker, spesielt barn og unge voksne, tilbringes langt mer av dagen med bakgrunnsstøy de ikke kan styre eller situasjoner med tale i støy.
Tenk på hvordan du kan hjelpe med dette. Slå for eksempel av musikken når du leser for barnet ditt. Eller still inn vaskemaskinen til å gå om natten, eller mens barnet er på skolen, slik at støyen ikke er i bakgrunnen når dere snakker sammen over middagsbordet.
Grip sjansen
Som foreldre har dere allerede tatt skrittet for å gi barnet sjansen til å høre. Dere har også mulighet til å fremme barnets kommunikasjon og kognitive utvikling ved å påse at det bruker lydprosessoren sin og deltar i så mye lytting og snakking som mulig.
Cochlear™ Nucleus® Smart-appens funksjon Hearing Tracker er et flott verktøy som måler hvordan det går. Se etter de dagene der det er mer tale, og spør deg selv: «Hva var det jeg gjorde som utgjorde så stor forskjell? Hvordan kan jeg sørge for at jeg gjør mer av det? Hvem andre kan jeg oppfordre til å snakke med barnet mitt i løpet av en dag?»
Mer om Cochlear Nucleus Smart-app
Mer om Cochlear Nucleus Smart-appens funksjon Hearing Tracker
Se dr. Dana Suskind snakke om hvor viktig det er at foreldre snakker:
